Today I want to share a Norwegian newspaperarticle today. I wrote it for a farmers magazine - here it is: (sorry no translation:)
I dag har jeg tenkt å dele en artikkel med dere som jeg skrev for et bonde-blad for ungdom. Det var så fint å bli spurt, en gammel bekjent fra Høland spurte meg. "Skriv noe om jul til neste søndag" - her er resultatet (takk Hilde og Anna og Chris McCune for hjelpa)
”Chris, jeg har en gave til DEG!”
”Stoooooopp. Stopp litt opp nå. Det kan da ikke være sant? Er den gaven til meg? Du tuller. Det er for mye...” Den gaven jeg snakker om, er noe jeg fikk i Afrika en gang. Det var mye mer enn jeg kunne forventet. Wow.
Hva er den beste gaven du noen gang har fått? Kanskje du håpet på noe spesielt du skulle få til jul? Kanskje du husker hvor vanskelig det var å legge seg den siste kvelden før det endelig ble jul? Det kan jeg huske. Da jeg var barn, gjorde det nesten vondt i magen da jeg skulle legge meg på lillejulaften. For neste dag, ja da skulle jeg få gaver!
Så kom dagen. Endelig jul! Spenningen steg! Hva var det som gjemte seg i innpakningspapiret, tro? Det verste var vel de pene pakkene fra bestemor. Man visste liksom aldri. Kanskje håpet man på en hard pakke med tekniske underverker, men fikk sokker fra Nille i stedet? Det er ikke noe galt med Nille, men sokker til jul er kanskje ikke det man drømmer om? Andre ganger får man det man ønsker seg. Hvorfor er det så deilig å få gaver tro? Kan det ha noe å gjøre med at man ikke har fortjent dem? Uansett sokker eller tekniske underverk, så har man jo ikke løftet en finger for å få gaven. Sånn er det bare - julenissen kommer og deler ut gavene. Hvem har vel hørt om å betale julenissen? Gaver er gratis. Men hvor kommer Julenissen egentlig fra?
Visste du at han ble satt i fengsel en gang? Julenissens egentlige navn er Nicholaus. Han var biskop (en kristen leder) og levde i det 4. århundre etter Kristus. Han bodde i en by som hette Smyrna (Izmir i nåtidens Tyrkia). En gang diskuterte han faktisk så mye med en annen biskop at han slo ham ned. Da ble han buret inn for en kort tid. Men det som gjør at vi husker ham i jula, har med naboene hans å gjøre. De var for fattige til å kunne gifte bort døtrene sine. Da kastet Nicholaus (håper jeg husker det riktig nå) noen mynter inn i vinduet deres for å hjelpe dem. Senere ble navnet ”Nicolaus” erstattet med ”Julenissen”, og slik oppstod Julenisse-historien. (Kilde: Max Lucados bok ”And the angels were silent”) Senere har Julenissen blitt mer og mer berømt gjennom århundrene. Plutselig hadde han sekk, reinsdyr og en Colaflaske. Men en ting er lik: Den ekte biskopen hadde det samme som julenissen har i dag: Gaver. Gaver til snille barn.
”Er det noen snille barn her?” Hvem er vel alltid snill? Hvem greier å kjøre pent hele året? Hvem sier aldri noe galt? For å være helt ærlig folkens: Jeg er ofte egoistisk, lyver i blant og jeg kan tenke nokså stygge tanker om andre folk.
Men snill eller ei – jeg fikk altså min fineste gave i Afrika. Hva var det som var så fint med den? Det var ikke en stor pengegave. Det var ikke en stor overraskelse. Gaven var ikke spesielt pent innpakket heller, men den hadde mitt navn på. Den var til meg. Meg personlig. Og den var like ufortjent som gaven i denne historien:
Endelig var det blitt kveld. Det var deilig å kunne slappe av litt av. På tide å slå av en prat med de andre karene på laget. Det var blitt mørkt, og ”gutta boys” satt sammen under åpen himmel etter dagens innsats. Det var ikke lett å drive med dyr den gangen heller – jobb hele tida. Alltid et eller annet. Om natta var det litt mer rolig. Vanligvis. Men denne natta skjedde det noe som kom til å forandre disse karenes liv. Du skjønner, de var ikke høyt elsket i samfunnet. Alle som hadde litt utdannelse, så ned på disse mennene. Men nettopp disse mennene, disse hyrdene, skulle få… KABOOOM! Lys over hele nattehimmelen! Lyd fra alle kanter! Og det de fikk høre fra englene var bare for godt til å være sant! Du kjenner kanskje setningen fra julegudstjenesten: ”I dag er dere født en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.” Da er det ikke rart at de skyndte seg av gårde for å se selv. Endelig noen som hadde sett dem! Endelig noen som hadde noe å si til dem! Endelig noen gode nyheter! Endelig en gave til dem.
De fikk den samme gaven som jeg fikk. En levende gave. Selveste Gud hadde pakket seg selv inn i hud og hår. Fra å være over stjernene, ble han et menneske. Hans navn er Jesus. Ingen på hele jorden har fortjent ham. Enda så kommer Jesus for å vise oss veien. Det var den levende gaven jeg fikk i Afrika. For det var der jeg forstod hvem Jesus er. Og hva jula er. For en gave!
Men la meg ta en siste kikk på julenisse-fenomenet. Dessverre, så kommer nissen kun en gang i året. Når regningene kommer i januar, er julenissen ikke tilgjengelig. Når livet er vanskelig ellers i året, så svarer han ikke på ønskelister… Dette er helt annerledes med ham som starta jula: Jesus blir ikke borte når livet er tøft. Ja, julenissen har gaver. Men Jesus, han ér gaven. Hva er jul? Det er selveste Guds Sønn Jesus, som pakker seg inn i en menneskekropp og kommer til jorda og legger seg i ei krybbe. Alt han gir er en gave. Det er et navn på gaven: Ditt.
God jul!
